Mestreechs/Fransen teks:

Laozjewee, sabbesee,
saureeja, mmm…
daoze mè, dao lootre mè,
daoze pjee se lootre pjee
aodevao, aodevriejaer
aodevao, aodevriejaer
aonoo, aoba
aonotaoba,
sure blaosj, tabliejee
ee rondenee.

Echte Fransen teks:

Allons jouer, sans bouger,
sans rire mmm…
dans une main, dans l’autre main,
sur un pied, sur l’autre pied,
par devant, par derrière,
par devant, par derrière,
en haut, en bas
en haut, en bas
sur un blanc tablier
en ronde tourner.

Dit is e leedsje wat gezoonge woort oonder ’t kaoseleballe. Alle beweginge oet ’t leedsje móste door ’t keend gemaak weure:

sans bouger—stèl stoon
sans rire—neet lache
mm—niks zègke
dans une main—in ein hand
dans l’autre main—in de aander hand
sur un pied, sur l’autre pied—wissele vaan voot
par devant—veur ziech klappe
par derrière—achter ziech klappe
en haut—klappe bove de kop
en bas—bij de veuj klappe
en ronde tourner—mèt de han roond drejje

Geer vraog uuch mesjiens aof boeveur vreuger in Mestreech zoeväöl Franse kinderleedsjes gezoonge woorte!
Veur e deil zien die in 1918 heigebrach door de Franstaolege vlöchtelinge die door de tröktrèkkende Duitse tróppe oet Noord-Fraankriek en Belsj verdreve woorte.
Mer daoveur al hadde Franse zusterkes (Urseline) ziech in Amie gevestig.
Zie begóste in 1908 e meidskespensionaat in ‘Huize Nazareth’. De lui oet de börgerij vaan Mestreech, die get miejer te besteie hadde sjikde hun döchterkes daonao touw.
Die kinder lierde Frans en netuurlek ouch Franse leedsjes. Es vekantie waor späölde ze op straot en zónge dees leedsjes die daan door de aander kinder, die gei Frans gelierd hadde, woorte euvergenome. De Mestreechse kinder höbbe dees leedsjes erg verbasterd. Ze wiste gaar neet wát ze zónge en es me d’n oersprunkeleken teks neet bij de hand heet kump me d’r ouch neet wies oet.
Nog eve dit: tot umstreeks 1850 waor Frans spreke veur de get defteger Mestreechtenere gans gewoen. Daonao woort ’t gebruuk vaan ’t Frans in die kringe get minder.